Henrik av Böhmen
| Henrik av Böhmen | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 1265 Tsjekkia | ||
| Død | 2. apr. 1335 Tirol | ||
| Beskjeftigelse | Hersker | ||
| Embete |
| ||
| Ektefelle | Anna av Böhmen (1306–)[1] Adelheid av Braunschweig-Grubenhagen (1315–)[1] Beatrice av Savoie (1328–)[1] | ||
| Far | Meinhard av Kärnten | ||
| Mor | Elisabeth av Bayern[2] | ||
| Søsken | 6 oppføringer
Agnes av Görz und Tirol
Elisabeth av Kärnten, Görz og Tirol Otto III av Kärnten Konradin Albert II av Görz og Tirol Ludvig av Görz og Tirol | ||
| Barn | Margrete av Tirol[2] Adelheid von Görz und Tirol | ||
| Nasjonalitet | Keiserdømmet Østerrike | ||
| Gravlagt | Stift Stams Austrian Grave | ||
| Våpenskjold | |||
 | |||
Henrik (tysk Heinrich, tsjekkisk Jindřich; død 2. april 1335 på borgen Tirol) av huset Görz var (som Henrik VI) hertug av Kärnten og (som Henrik II) greve av Tirol. Gjennom sitt første ekteskap med Anna av Böhmen ble han også kortvarig konge av Böhmen.
Han var sønn av hertug Meinhard av Kärnten og Elisabet av Bayern, men hadde ikke arvet farens politiske ferdigheter. Da denne døde i 1295, arvet de tre gjenlevende sønnene hertugdømmet Kärnten og grevskapet Tirol. De var imidlertid mer opptatt av nytelser enn politikk, og sløste bort formuen som faren hadde opparbeidet. Brødrenes utgangsposisjon var dessuten vanskelig siden de lå i strid med paven og den tysk-romerske kongen Adolf, som ikke aksepterte deres overhøyhet over Kärnten.
Av de tre brødrene var Ludvig sykelig, slik at den eldste broren Otto regjerte landene, mens Henrik, som var den yngste i søskenflokken, så å si førte utenrikspolitikken. Han underholdt bl.a. gode forbindelser til de habsburgske hertugene av Østerrike. Når habsburgeren Albrecht I ble valgt til konge i 1298, bekreftet han derfor Kärnten som brødrenes eie.
Henrik hadde en del utenrikspolitiske eventyr i både Böhmen og Nord-Italia, men ingen av disse var vellykket. Han var for vankelmodig til å oppnå målene han satte seg. Det mest spektakulære eventyret var uten tvil hans tid som konge av Böhmen. Kort tid etter bryllupet med Anna av Böhmen døde hennes bror, kong Václav III av Böhmen. Henrik, som allerede var stattholder av Böhmen, ble dermed i 1306 utropt til den nye kongen. Albrecht I satte imidlertid denne avgjørelsen til side ved å krone sin sønn Rudolf III til böhmisk konge. Henrik flyktet fra den habsburgske hæren. Rudolf døde allerede 1307, hvorpå de böhmiske stendene på nytt valgte Henrik til konge. Hans klossete politikk ødela imidlertid den støtten som han opprinnelig nøt hos den böhmiske adelen. En borgerkrig i 1309 ble heller forsterket gjennom hans ubesluttsomhet. Dessuten hadde hans svigerinne Elisabet av Böhmen begynt å gjøre krav på tronen. Hun giftet seg med Johann av Luxemburg, som med støtte fra sin far (den nye tysk-romerske kongen Henrik VII) beseiret og fordrev Henrik fra Böhmen i 1310.
I 1310 døde broren Otto, slik at Henrik returnerte til Tirol for å ta over regjeringsansvaret. I tiden som fulgte, prøvde han å balansere mellom datidens tre mellomeuropeiske stormakter, husene Habsburg, Luxemburg og Wittelsbach. Alle stormaktene var veldig interessert i å erverve Tirol med dets strategiske beliggenhet mellom Tyskland i nord og Italia i sør, og mellom Østerrike i øst og Vorderösterreich i vest, og med dets rike mineralforekomster. Siden Henrik ikke så ut til å få noen mannlig arving, var de tre herskerhusene ute etter å ha et godt forhold til Henrik og å gifte bort sine sønner til Henriks datter Margrete.
Dette er også bakteppet for dramaet som utspilte seg etter Henriks død (1335), og som vakte oppsikt i hele Europa: Margrete av Tirol fordrev i 1341 sin luxemburgske ektemann for å gifte seg på nytt med et medlem av huset Wittelsbach, men overlot Tirol til slutt til habsburgerne.
Ekteskap og barn
[rediger | rediger kilde]Henrik giftet seg i 1306 med Anna av Böhmen, datter av Böhmens konge Václav II. Sammen fikk de sønnen Leopold, som døde tidlig. Også Anna døde allerede 1313.
Hans andre ekteskap var med Adelheid av Braunschweig-Grubenhagen (1315). Også hun døde tidlig (1320), men hadde født to døtre: Adelheid (født 1317) og Margrete (1318–1369). Den sistnevnte skulle bli Tirols grevinne etter farens død.
Henrik prøvde i mange år å gifte seg på nytt, ikke minst for å avle en mannlig arving. To bryllup, som kong Johann av Böhmen hadde forsøkt å arrangere, måtte avlyses på kort varsel fordi brudene nektet! Dette skjedde både med Johanns søster Maria av Böhmen i 1321 og med Johanns kusine Beatrix av Leuven i 1324.
I 1328 giftet han seg endelig for tredje gang med Beatrix av Savoia. Men også hun døde i 1331 uten å ha født noen barn.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b c The Peerage person ID p11399.htm#i113984, besøkt 7. august 2020[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b The Peerage[Hentet fra Wikidata]